Goodbye my loved travel partner - sorry to leave you

My dear Globe trackers. It's time to say goodbye. You have been my faithful travel partner for years. We have seen four contents together and more countries than I can remember.

We have had detours and had to walk long stretches sometimes. I'm so glad that you are not one of those sissy sandals.

We have not always had nice days. Lately you have complained about me getting heavy and I have been complaining that you stink.

But as real friends I have tried to care for you. I even sacrificed my toothbrush to brush and clean you.
And when we enter public transport we do it together. I have taken the humiliation together with you when people stare at us.

You have always told me that you want to retire out in the field. In a warm country, near the sea, where there are sunshine and lots of backpackers.
Today was that day. At the pier in Sihanoukville, Cambodia, we said our goodbyes.

I'm on the bus now and I miss you already. If I concentrate I can still smell the cent of you.

Wish you a happy retirement. I'm sure that you will meet a pair of small sexy Cambodian slippers.

You will not be forgotten.
Love

Det kommer tett på i Phnom Penh

Sitter med en kald øl på fortausrestauranten. Rett foran meg møtes Tonle sap river og Mekong river. Lett å forstå hvorfor Phnom Penh er akkurat her.

Mange gateselgere. Unger som hele tiden spør om du vil ha bøker og blomster

Er blitt vant til å takke nei og iskalde ølen smaker like godt når jeg takker nei.

Ølen smaker ikke fullt så godt når unge jenter kommer med småbarn I fatle. Føler meg brydd over å sitte å nyte ølen mens de står foran meg å ber om penger til mat.

Ille blir det når de uten ben kommer.

De går på armene og setter seg foran meg. Ber om penger til mat, sitter der en stund og ser på meg.

Ølen smakte ikke fult så godt nå.

Der er fortsatt mange landminer I Kambodsja. Er ingen ekspert på landminer, men antar at de som mangler ben nedenfor knærne må ha tråkket på en.

Trafikken er et herlig kaos. 

Blandingen av biler, tuktuk, mopeder er vanndråper som renner nedover. Fortau tas gjerne I bruk om man må kjøre mot trafikken.

Blanding av nye SUV biler og mopeder med far, mor og to barn på. Alt flyter I en form for orden jeg ikke har forstått enda.

Innimellom er det trafikkpoliti som blåser I fløyta og vinker at folk skal kjøre på.
Det forstår jeg ikke poenget med. Det er jo ikke mulig å stoppe opp midt I strømmen.

Jeg bare elsker dette kaoset. En tuktuk tur I trafikken er bedre enn de beste karusellene hjemme på berget.