Sulis - eller Sulitjelma for oss som ikke er lokalkjent

Hva gjør man oppe i Nord når været ikke er det beste? Man går under jorden. Lang inne i fjellet er det ikke dårlig vær. Vi besøkte gruvesamfunnet Sulitjelma og gikk på oppdagelsesferd inne i gruvene.

En tur i gruva Ikke noe komfort akkurat, men toget gikk når det skulle. Inne i fjellet var det ganske kaldt, men det regnet ikke.

Vi ble kledd opp som gruvearbeidere med kjeledress, vernesko, hjelm, hodelykt og hansker. Så satte vi oss i gruvetoget som tok oss 1500 meter inn i fjellet og 450 meter ned.

Turen starter i Grunnstolbadet. Her tar vi på "gruvelomp", verneutstyr og lampe. Før turen er det ei orientering om hvordan malmen ligger i fjellet, og hvorfor gruvesystemet er slik det er. Så får du ei lyninnføring i gruvespråket. Du lærer at taket heter "heng" og gulvet "ligg", og du hører om sjakter og stoller mm. Deretter bærer det inn i fjellet med gruvelok.

Vi så på "Kjell Lunds sjakt" og "Robbins sjakt". "Kjell Lunds sjakt" var hovednerven i transportsystemet i denne delen av gruva. Den er 900 meter lang, og har et fall på 38 grader. Den ble brukt til å heise malmen opp fra dypet. "Robbins sjakt" ble brukt til personelltransport. I begge sjaktene får du se hvordan vognene ble styrt og kontrollert. Det går et lite grøss nedover ryggen når du tenker på at her jobba folk hele dagen.

...og ellers i Sulis..
kan du gjøre svært lite. Tror vi da. Det er virkelig en blindvei. Veien stopper ved turistsenteret oppe i fjellet. Før vi reiste hjem grillet vi hvalbiff på en av de mange grillplassene de har i fjellet. Et område av Norge hvor grillplassen er festa med tykk wire. Vi slapp både regn og vind denne dagen – og det var jo fantastisk.