Første oppkobling til nettet

I Paris testet vi oppkobling via mobiltelefon mot noden i Norge. Dette gikk helt fint og uten problemer. Vi ser at 9600bps er tregt, men fungerer.
PC'en ble også brukt til å spille CD-Rom'en "Fest i Mummidalen" sammen med barna. Det gikk derfor tomt for strøm i begge batteriene til PC'en.

Vel framme på hotellet i Hong Kong fant vi ut at det var engelske saker som gjaldt. Ikke bare  kjørte de på venstre side av veien, men de hadde også den 3-polede engelske strømkontakten. Det gikk dermed noen dager før vi fikk tak i en kontakt og koblet oss til nettet.
Mens vi er ute å reiser skal jeg jobbe 20% for Merkantildata. En av dagene skrev jeg på en spesifikasjon for en kunde som jeg ikke var blitt helt ferdig med før jeg dro. Zip filen med prototype og word dokument ble til en mail på 264Kb. En liten mail i og for seg, men når denne skal sendes over 9600bps går det vel tregt. For ikke å snakke om hva det koster! Det å ringe opp Internet i Norge fra utlandet med mobiltelefon er dyrt!
Jeg vil tro at det koster mellom 14-16 Kr minuttet å ha forbindelsen til Norge. Sendingen på 264Kb tok rundt 10 minutter (mener at det ble hentet ned noe mail også).
 
Hovedpoenget er at det virker, men kombinasjonen av kostnad og hastighet er ikke bra.
Jeg forhørte meg derfor rundt om i Hong Kong og fant Internet Cafe'en i byen. Den optimistiske planen var å koble PC'en min inn på nettet her og ta kontakt med mine kollegaer over ICQ, IRC eller NetMeeting for å diskutere et kundeprosjekt og motta noen filer fra Norge.
 
Jeg har aldri vært på noen Intenet cafe, men hadde forestillinger om at det måtte finnes teknisk personale i form av en hacker som ville synes opplegget jeg skulle gjøre var teknisk spennende og derfor ville hjelpe til med å få koblet maskinen opp til nettet.
Men her var skuffelsen stor, betjeningen på stedet besto av tre jenter som ikke fattet hva jeg spurte om. Jeg kunne imidlertid bruke en av maskinene i cafeen for 44HK$ pr halvtime (ca 44NOK). Etter litt fikk jeg tak i Vytautas i Litauen via ICQ og senere Stian i Norge. Målet nå var å få over en 200Kb fil fra Norge. Vi kunne sende filen over ICQ, men skuffelsen ble stor da det viste seg at Internet Cafe'en hadde policy på å ikke tillate disketter. Det nyttet ikke hvor mye jeg bad og tryglet, penger ville de heller ikke ha!
Jeg mistenker de tre jentene for å ikke ha filla peil på hvor diskettstasjonen er heller.
 
Alternativet ble da å sende filen på mail og  hente den ned over GSM. Dyrt, men virker.
 
Når vi kommer til Bangkok skal jeg skaffe meg en lokal Internet konto. Før jeg reiste fant jeg fram til en ISP i Thailand, Loxinfo, som tilbyr NetAccess til turister.